Handlingen i denne boken er lagt noen år tilbake i tid, til begynnelsen av 1990-tallet, men den samfunnsmessige og tekniske utvikling er skrudd noen år frem: til et utviklingsstadium der mennesker klones utelukkende med det formål å kunne donere organer til sine originaler. Hovedpersonene i romanen er klonet. De vokser opp på et barnehjem i et landlig England, og ved overgang til voksenalder innlosjeres de i Cottage Houses. De arbeider ikke, de forvares, for senere å skulle bli konsumert. Ishiguro konsentrerer handlingen om hovedpersonenes, i de fleste henseender, idylliske hverdag; Never Let Me Go er i all hovedsak en bok om normalitet, mer nøyaktig: om en normalitet hvis avvikling hele tiden antesiperes av bokens forteller og hovedperson, Kathy. Således blir dette en bok om tap, om hvorledes normalitet kan bli en knapphetsressurs på både individuelt og samfunnsmessig nivå.