Venture of the Infinite Man er Nerudas tredje bok, og var noe helt annet enn hans tidligere, kjente kjærlighetsdikt. Her komponerte han et episk dikt i 15 cantoer hvor han kastet fra seg alt av rim og tegnsetting, i det han beskrev som et forsøk på å bedre fange den underbevisste stemmen. Leserne hans var ikke forberedt på dette eksperimentet, og i flere tiår etter publiseringen var Neruda i sorg over at "en av de viktigste av mine bøker" dessverre ble neglisjert og praktisk talt glemt.