I denne boka viser Raquel Rolnik hvordan finansieringen av boliger har gitt en global krise, etter som modellene for eie av egen bolig, opprinnelig fra USA og Storbritannia, overføres til resten av verden. Denne utviklingen ble først og fremst organisert av de som tjener mest på den; utbyggere og banker, støttet av regjeringsoppnevnte ordninger, som "retten til å kjøpe", subsidier og mikrofinansiering. Med hjelp av eksempler fra Kasakhstan, Indonesia, Chile, Israel, Haiti, Storbritannia og spesielt Brasil, viser hun hvordan våre hjem og nabolag som konsekvens har blitt kapitalismens siste subprime grenseområde.

Denne nyliberale kolonialismen kan erfares først og fremst på bynivå, men også i dagliglivene våre. Bare siden finanskrisen har millioner av mennesker blitt hjemløse, tvunget til å forlate sine hjem pga byutviklingspolitikken og megabegivenheter som Rio World Cup 2013. Disse narrativene veves sammen med teoretiske refleksjoner og empirisk bevismateriale, for å gi en dybdeforklaring på krisen.
Som respons på denne tilstanden reformulerer Rolnik det politiske behovet for aktivisme og motstand. Hun viser at boligpolitikk dypest sett er en global kamp.