Dette prosjektet ble til over flere tiår. Navnet, Lunario, er navnet på en tradisjonell almanakk for bønder, som tar for seg flere typer arbeid som alle er relatert til månen. Forvrenging, eksperimentering og illusjon preger Guidis tidlige arbeid fra sent 1960- og tidlig 1970-tall, og utvikles videre ved introduksjonen av fiskeøye-objektivet. Månenes fysiske form går igjen gjennom arbeidene: i en kvinnes ansikt, eller et barn som leker med ball mellom lys og skygge. Guidis nakne månelandskaper går på 1980-tallet over i fargebilder, og alt kulminerer i den delvise solformørkelsen den 11. august 1999. Gjennom boka kommer Guidi stadig tilbake til månen som kilde til stilistisk og tematisk inspirasjon: et symbol på endring og en konstant påminnelse om hverdagens forgjengelighet.