Henrik Ibsen var en merkelig mann. Som menneske var han usikker, sky og underdanig, men også sjenerøs, skarpsindig og briljant. Han fjesket med kongeverdigheten og raste mot myndighetene, han var reservert det ene øyeblikket, kravstor det neste. Som dikter var han søkende, billedrik, nyskapende og genial. Motsetningene i ham var mange - forfengelighet og anarkisme, servilitet og suverenitet, han var både mistenksom og vennekjær, herskesyk og elskverdig. Han lengtet intenst etter livet, men viet seg helt og absolutt til diktningen. Henrik Ibsen (1828-1906) var sønn av en fallert kjøpmannen i Skien. Han manglet formell utdannelse og familiær støtte, men endte likevel med å fornye dramasjangeren for en hel verden. Fra en litteratur som så langt hadde skildret lidenskapene hos konger og prinser i store romantiske vendinger, skapte han et scenedrama der de samme brytningene herjer med vanlige mennesker i hjemmekjente omgivelser. Henrik Ibsen skapte det borgerlige dramaet.