"Jeg så min venninne, / den eneste, jeg så henne / gå, for å dø", skrev Gunvor Hofmo i det selvbiografiske diktet "Jeg har våket" fra 1954. Den eneste er Ruth Maier, flykningen fra Wien, som ble deportert fra Oslo til Auschwitz i 1942. Dette ble Hofmos store livssorg, en sorg hun kretser rundt i resten i alt hun siden skrev: "Og siden har trærne sørget, / og siden har Døden trukket / min kropp og sjel og stemme / ut i fortvilelsens sjø!" Gunvor Hofmo (1921-1995) ga ut mange diktsamlinger, men etter hennes død ble det også funnet en stor mengde etterlatte dikt. Dette materialet brukte Jan Erik Vold til å skrive biografien "Mørkets sangerske". I "Venn, jeg har våket" utgis nå, som en 100-års markering av Hofmos fødsel (30.06.21), den biografiske delen av verket fra 2000.