I sin romandebut skildrer Elin Persson tre unge skjebner på et usentimentalt, verdig og medmenneskelig vis. Og lesehjertet brister.
Rebecka er ny i jobben på asylinstitusjonen for enslige mindreårige flyktninger. Hun vet ingenting om integrering, men det gjør ikke noe. Det eneste som kreves, er at man er god til å følge instruksjonene. Rebecka får ansvaret for tre unge afghanske gutter. Ahmed danser med hoftene, Hamid har brevet fra UDI liggende på nattbordet, og Zaher trasker stille rundt i gangene med sine glitrende plastsandaler. Rebecka forsøker å opprettholde en slags distanse, men det er vanskelig når det er ekte liv, skjebner og følelser på spill.