Jun'ichirō Tanizaki (1886–1965) var en av Japans største forfattere i det 20. århundre. Her i Norge er han mest kjent for den besnærende romanen Søstrene Makioka (1943-1948). I romanen om Makioka-søstrene møtte vi en tradisjonsrik aristokratisk familie som kjempet for å tilpasse seg de store samfunnsomveltningene i Japan i årene før andre verdenskrig. Det spenningsfylte forholdet mellom modernisering og tradisjon – og mellom Øst og Vest – var et hovedtema for hele Tanizakis forfatterskap. Indirekte er dette også temaet i teksten som regnes som forfatterens kanskje fremste mesterverk ved siden av Søstrene Makioka: Det vakre og uutgrunnelige essayet Hyllest til halvmørket – en unik utforsking av japansk estetikk, kultur og livsfølelse. I Hyllest til halvmørket vil Tanizaki undersøke hva som er grunnlaget for den tradisjonelle japanske estetikken – hele den utsøkte, forfinede kulturen som var truet av moderniseringen og innflytelsen fra den vestlige verden. For å finne svaret går forfatteren til den klassiske japanske arkitekturen og byggekunsten – men også til forskjellige og ofte overraskende kulturelle uttrykk som jadeskulpturer, matretter, toalettvaner, keramikk eller klestradisjoner – for å utforske det genuint japanske. Resultatet er en klassisk beskrivelse av kollisjonen mellom det magiske halvmørket i tradisjonelle japanske bygg og modernitetens kalde, hvite lys. Men også en enestående bok om japansk kultur som sådan – en tekst for alle som er fascinert av det japanske, og som ønsker å lære og forstå mer om landet som har gitt oss Kurosawa, Murakami, Mishima og Myazaki.