Barnas bok av A.S. Byatt er en av disse komplette romanene der hver minste detalj, uansett hvilket nivå av romanen du velger å gå inn i, synes nærmest uangripelig og gjør lesningen, som varer lenge(!), til en nytelse, der setning på setning underbygger og skaper et tidsbilde og et persongalleri som du nesten kan forsverge er tatt ut av det virkelige livet.

Men det er altså fiksjon, selv om Byatt med stødig og skolert hånd maner frem og levendegjør England i årene 1895-1919. Innenfor disse drøye 20 årene blir du kjent med et mylder av mennesker fra ulike samfunslag, de vitale retningene i tida (eks fabianisme, feminisme) og de store omveltningene i syn og levemåte som inntraff med victoriatidens utånding.

Romanens nav er familien Wellwood med den fantastiske Olive som sentrum for barn, mann, søster, elskere og beundrere. Olive er en svært suksessrik eventyrforfatter og hun og mannen søker å skape en oase av lys, lek og fantasi for sine sju barn i det store perfekte gårdshuset, Todefright. Men barnas liv, og alle menneskene som inngår i det, blir likevel innhenta av en virkelighet som rommer hemmeligheter, overraskelser, svik, fattigdom og undertrykkelse. Elegant og så intrikat at leseren knapt merker det makter Byatt, blant mye annet, å si noe skjellsettende om hva som skjer når de voksnes verden, uansett hvor velmenende og korrekt den fremtrer, egentlig ikke har makt eller vilje til  å speile noe annet enn sin egen fortreffelighet. Til slutt blir barnas liv redusert tilø kulisser og marionetter for de voksnes livsteater. Slik skapes det i Byatts univers sjeler som går under og sjeler som går seiersrikt ut av barndommens mørke og lyse labyrinter.

Oversettelsen er gjort glimrende av Merete Alfsen.