Fire år før skuddet faller, har hun møtt den mye eldre Alberto. Hver kveld pudrer hun ansiktet og setter seg til å vente på ham inne på det vesle pensjonatværelset. Ofte kommer han ikke. Men hun fortsetter å vente, drømmer om ham og forteller seg selv at hun er forelsket. Alberto sier tydelig ifra om at han ikke er det. Likevel frir han, og de får et barn. Men Alberto er en mann som fort blir lei.

I et usentimentalt og direkte språk dissekerer Natalia Ginzburg et ekteskap. Det tørre hjertet er en fortettet og ulmende roman om betinget kjærlighet og forvrengte oppfatninger, om trange kvinneliv og endelig løsrivelse.

«Jeg tok revolveren opp av skrivebordsskuffen hans og skjøt ham. Jeg skjøt ham
mellom øynene»