Brødrene Karamasov ble skrevet i 1879-1880, og sies å være den store syntese i Dostojevskijs forfatterskap. Med en mordgåte som bakteppe, spør forfatteren: Kan mennesket leve uten Gud? Tvileren Ivan Karamasov argumenterer sterk mot den gudegitte verdensordning; verden er full av sult og barnemishandling. Romanens høydepunkt er "Legenden om Storinkvisitoren", der Jesus selv settes på tiltalebenken: Hvorfor avslo han Fristerens tilbud om å gjøre steiner om til brød? Hva skal et sultende menenske med frihet? Svaret på Ivans anklager, gis av munken Sosima, som nettopp i friheten ser en åpenbarelse av det guddommelige prinsipp i mennesket. Med fri vilje, følger et tungt moralskt ansvar. Den manglende evnen til å bære frihetens byrde, og gjøre det gode, er opphavet til synden. Mennesket har ingen rett til å skyve dette ansvaret over på Gud og en ond verden. Vi skal istedenfor elske livet mer enn dets mening og hele tiden være bevisste på at vi alle er skyldige ovenfor alle.