Georg Büchner skrev fortellingen Lenz to år før han døde, men den ble først gitt ut posthumt i 1839. Teksten er basert på dagbøkene til presten Johann Friedrich Oberlin fra vinteren 1778. Da hadde forfatteren Jakob Michael Reinhold Lenz søkt tilflukt hos ham, forvirret og på vei inn i galskapen. Büchner kjente seg igjen i Lenz og skrev en skildring som både i form og innhold staket ut en ny vei for litteraturen: innover i menneskesinnet, uten blikk for konvensjoner og moralske fordommer.

Hovedsaken for Büchner var innlevelse i andre mennesker, og gjerne de som falt utenfor samfunnet. Hovedpersonen i Lenz kjenner seg trengt opp i et hjørne, og galskapen blir den ytterste konsekvensen av det mislykkede og umulige opprøret mot samtidens konvensjoner. Lenz er således regnet som en av de første tekstene i den moderne litteraturen.

SKALDs klassikere er en serie av vellagrede, håndplukkede verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.