Kejser og Galilæer, skuespillet om Julian den frafalne, har Ibsen omtalt som sitt hovedverk og som et verdenshistorisk skuespill. Han har også gitt uttrykk for at man i dette skuespillet endelig skal få den positive verdensanskuelse mange har krevet av ham. Det er vanlig å tolke dette som ensbetydende med mystikeren Maximos. spådom om «det tredje rige». Det er snakk om en visjon hvor et menneske kan fremstå som verdensfrelseren, den nye Messias. «Den tid er nær, da menneskene ikke behøver at dø for at leve som guder på jorden», sier Maximos.
I denne boken hevdes det derimot at «det tredje rige» ikke et uttrykk for Ibsens positive verdensanskuelse, men snarere er en dystopi. Ibsen holder frem for oss en gnostisk-messiansk vanviddsvisjon hvis idé om at vi kan leve som guder, vil føre oss inn i det samme demoniske mørke som Julian erfarer i dramaet siste scene.