Film låner som kjent sin fortellerstruktur fra litteraturen og sin illusjonskraft fra maleriet. Samtidig forsøker den å frigjøre seg fra disse mye eldre kunstartene. Det skrevne ordet må bearbeides for å oppdage sin egen visuelle audiovisuelle form. Film er skyggenes spill, en manifestasjon der grensene mellom kunst og underholdning viskes bort. Den franske professoren Jacques Ranciére diskuterer i denne bokas seks essayer spenningsforholdet mellom filmmediets indre og ytre grenser. Han mener at film viser frem menneskets politiske kapasitet og tilveiebringer verktøy som gjør det mulig å dele erfaringer og samtidig forholde seg til nye, sosiale virkeligheter.