Tolv diktere i blått presenterer norske poeter fra Petter Dass til i dag. Jan Erik Vold har skrevet utførlig om hver av de tolv og oppgir bakgrunnen for diktene. Utvalget bygger på et konsertopplegg Kåre Virud og Jan Erik Vold har turnert med i flere år, der kjente dikt gjennom 300 år lanseres til tonefølge fra den afroamerikanske tradisjon av gospel, jazz og blues.

Hjemlig inspirasjon kommer fra norske frimerker, der en variant av det aller første - fire skillings blått fra 1855 - preger omslaget. Jubileumsmerkene med Petter Dass, Wessel, Wergeland, Ibsen, Wildenvey og Andre Bjerke gjengis, samt portretter av de seks øvrige, fra Rolf Jacobsen, Gunvor Hofmo og utover. Theodor Kittelsens tegninger illustrerer diktene til Wessel.

Hvorfor elg på riksvåpenet, der det skal være en løve? Forklaringen finnes inne i boka. Dessuten diskuteres det uløste spørsmål: Hvordan så egentlig Petter Dass ut? Vi øyner at Inger Hagerups dikt om dødens plan med byen Venedig ble skrevet femti år før klimakrisen. Og Ibsens dikt om løgneren Peer Gynt 150 år før dagens president i USA.

Boken lanserer samtidig med Vold & Viruds nye utgivelse Tolv blå, tilgjengelig både på CD og vinyl, innspilt for plateselskapet Grappa. Dette er deres første felles album på 38 år.

Da lille Lien ble skilt fra de jødiske foreldrene sine i Haag under andre verdenskrig, var det ikke fordi hun ble tatt fra dem. I stedet ble hun gitt vekk – i et hÃ¥p om at i alle fall hun ville bli reddet. Hun vokste opp i skjul, gjemt hos forskjellige fosterfamilier. Først da krigen var over oppdaget hun at hun var den eneste overlevende i sin nære familie. 

Det er mange Ã¥r siden nÃ¥ at litteraturprofessoren og Shakespeare-eksperten Bart van Es forlot Nederland og slo seg ned i England for Ã¥ arbeide. Men én fortelling fra barndommen klarte han ikke helt Ã¥ slippe. Det var et slags mysterium: En ung jødisk jente kalt Lientje som slektningene hans visstnok hadde gjemt fra nazistene under krigen. Jenta hadde blitt oppdratt av besteforeldrene hans som en av deres egne barn. Men etter krigen hadde noe skjedd. Jenta hadde brutt med familien, ingen visste hvor det var blitt av henne. Hvordan sÃ¥ historien ut fra jentas side? Hva hadde egentlig hendt under krigen – og i Ã¥rene som fulgte? 

Bart van Es’ fortelling om sin leting etter Lien – og forsøket pÃ¥ Ã¥ gi sprÃ¥k til hennes historie – er en krevende utforsking av to liv og to familier. Det er en fortelling om fellesskap og atskillelse, om kjærlighet og fremmedhet – om bÃ¥ndene som binder oss sammen, og smertepunktene som holder oss fra hverandre. Men det er ogsÃ¥ en bok om det nederlandske holocaust: Om den jødiske motstanden, om hjelpernes mot – og om den ivrige kollaborasjonen med okkupasjonsmakten pÃ¥ alle nivÃ¥er, som gjorde at en større andel av den jødiske befolkningen ble sendt i døden i Nederland enn i noen andre land i Vest-Europa. 

Smarttelefoner, klima, innvandring, internett, lykke, overflod, globalisering - dette er bare noen av temaene sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen har debattert i norsk offentlighet de siste 30 årene.

I 2016 ble den da 54-årige professoren diagnostisert med en alvorlig kreftsykdom. Til tross for lange perioder med krevende behandling, er han mer aktiv enn på lenge. Hylland Eriksen er Norges mest omtalte akademiker, og han refereres daglig i norske medier.

I Gå inn i din tid samtaler han med sin tidligere student, idéhistoriker Dag Herbjørnsrud. Det siste året har de drøftet vår tids brennbare spørsmål på fem ulike steder som har betydd mye for Hylland Eriksen, før blikket vendes mot 2020-tallet.

Det er et helt univers der ute. Mens du leser dette, går planeter i bane, stjerner dannes og dør, supernovaer eksploderer, sorte hull spiser og universet utvider seg. Og kanskje er det skapninger som lever sine liv der ute uten å vite om oss. Gjennom en reise fra jordkloden og utover i solsystemet, galaksen og universet, tar astrofysiker Maria Hammerstrøm for seg de ulike objektene som finnes i universet og hvordan de henger sammen. Boka forteller hvordan universet gikk fra å være tomt for 13,8 milliarder år siden, til å inneholde stjerner, galakser og liv i dag. Og vi får se hva vår plass er oppi alt sammen.

Dette er boka for deg som vil lære kort og godt om universet, basert på kunnskapen vi har i dag. Fra jordkloden og ut til enden av universet.

Ny populærvitenskapelig bok fra en av verdens mest kjente forfattere. «Vi tilbringer hele livet i én kropp. Likevel har de fleste av oss minimal peiling pÃ¥ hvordan den egentlig fungerer. Ideen bak denne boka er simpelthen Ã¥ forsøke Ã¥ forstÃ¥ den ekstraordinære innretningen som er oss» Dette skriver Bill Bryson i sin nye bok, som har fÃ¥tt den enkle og umiddelbare tittelen Kroppen. Tidligere har denne bestselgende og prisvinnende forfatteren vist at han kan gjøre naturvitenskap bÃ¥de forstÃ¥elig og underholdende i boken En kort historie om nesten alt, som ble en suksess verden over. NÃ¥ vender Bryson blikket innover - pÃ¥ kroppens enestÃ¥ende funksjoner og evnen til Ã¥ kurere seg selv. Boken er full av spennende fakta og historier, morsom og lettlest, og tar for seg alt fra hjerne og lunger til mikrober, søvn og sykdom. «Det jeg forstod, er at vi er uendelig mye mer kompliserte og vidunderlige, og ogsÃ¥ mer mystiske, enn jeg først trodde», skriver Bill Bryson om boken han nÃ¥ gir ut. Og konkluderer: «Det finnes ingen mer fascinerende historie enn den om oss selv».

Livene vÃ¥re styres av hvor lange arbeidsdager vi har, nÃ¥r pÃ¥ døgnet vi jobber, og hvor stor innflytelse vi har pÃ¥ arbeidstida. Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland undersøker hvordan arbeidstid pÃ¥virker folks liv, helse og evne til Ã¥ gjøre jobben pÃ¥ en trygg og sikker mÃ¥te. Wergeland gir konkrete rÃ¥d om hva som kan gjøres for at problematiske arbeidstidsordninger skal bli forsvarlige. Samtidig tegner hun et større bilde om hvordan vi bør stÃ¥ sammen for at alle skal fÃ¥ ei arbeidstid Ã¥ leve med

De tre novellene i "Øverste etasje, ytterst" handler om Ã¥ være i Syden med en mor som ligger i mørket pÃ¥ hotellrommet, om forholdet til en ung mann, om forelskelse og fortapelse, om Ã¥ reise alene og det ydmykende i Ã¥ ville være del av noen andres fellesskap. Novellene er skrevet med innlevelse og empati, med blikk for det skjøre og en eskalerende følelse av oppløsning.

Kan ein leve som kunstnar og vere forelder? På eit kunstnaropphald i eit ombygd meieri på Island møter Beate Kjell, som ho blir gravid med. Kva slags livsendringar vil det å bli mor innebere, og kva slags mor kan ho greie å vere? «Meieriet» er ei lågmælt og kjenslevar forteljing om å slitast mellom lengsel etter nærleik og behovet for å vere åleine, om frykta for fødselsdepresjon og for at kunsten skal bli industri. Den ærlege og sårbare forteljarstemma set ord på kjensler som vanlegvis ikkje blir kommuniserte, når Karlsvik skildrar vegen frå graviditet til barseltid.

Poetens forfedre og formødre er utgangspunktet for denne slektsgranskningen i diktform. En lyrisk genealogi med et tidsspenn fra neolittiske folkevandringer til familiemytologiens oldeforeldre. Fra slektstreet vrimler fortidens skikkelser, i en diktsamling der anene og arvestoffet forfølges i kirkebøker, ættetavler, gravminner og skifteprotokoller, men ogsÃ¥ gjennom arkeologiske funn og moderne DNA-forskning. Genealogi er ikke bare søken etter røtter, opphav og sammenhenger, det er ogsÃ¥ et sted der fortidens ofte selvmotsigende og kaotiske natur avslører seg. Gjennom en poetisk behandling av kildene, undersøker diktsamlingen prinsippene og de sprÃ¥klige formene som til sammen danner en historisk identitet.

I grålysningen en desemberdag i 1972 lander den ambisiøse lederskikkelsen Arve Johnsen i Stavanger. Oppdraget er å etablere hovedkvarteret til det statlige norske oljeselskapet i Nordsjøbyen. Selskapet får snart navnet Statoil og blir symbolet på det norske oljeeventyret. I "Giganten" forteller den prisbelønte forfatteren Aage Storm Borchgrevink for første gang historien om Statoil i bokform. Vi følger ledere, ingeniører og tillitsvalgte gjennom skiftende regjeringer og verdensbegivenheter som Sovjetunionens fall og 11.september. Det er en historie som strekker seg gjennom fem tiår - om visjonære lederskikkelser, politiske stridigheter og ufattelig rikdom, men også ulovlige streiker, livsfarlig arbeid og et utlandsengasjement som etterhvert skal koste norske liv. Ettersom fortellingen skrider frem, kommer klimatrusselen til syne. Hvordan kan Equinor ta skrittet ut av oljealderen?

Sommeren 1973 la Kirsten Grimstad og Susan Rennie ut pÃ¥ en tomÃ¥neders biltur for Ã¥ intervjue en rekke organisasjoner og enkeltpersoner. De samlet viktig informasjon om alt fra kunstgrupper til bokhandlere og uavhengige presser, helse, foreldre og voldtektskrisesentre, steder med utdanningsmessige, juridiske og økonomiske ressurser. Fem mÃ¥neder senere ga de ut denne boken, en banebrytende undersøkelse av den feministiske andrebølgens innsats over hele USA, prosjekter som uttrykte avvisning av verdier i eksisterende insitusjonelle strukturer, og som representerte et aktivt forsøk pÃ¥ Ã¥ omforme kultur gjennom Ã¥ endre verdier og bevissthet. 

Katalogen er arrangert i temaseksjoner om kunst, kommunikasjon, arbeid og penger, barnepass, selvhjelp, selvforsvar og aktivisme, og gir innsikt i feministiske initiativer og aktivisme over hele landet under Women's Movement. Den inneholder ogsÃ¥ kapittelet "Making the Book", som beskriver publikasjonens produksjon. 

I flere Ã¥r har New Yorker-skribent Andrew Marantz vært en del av to verdener. Den første er en verden av sosiale mediegründere, som ut fra naive og uvørne ambisjoner endevendte alle tradisjonelle mÃ¥ter Ã¥ motta og overføre informasjon pÃ¥. Den andre er en verden av mennesker han kaller "gate crashers": konspiratører, hvite suprematister og nihilistiske nett-troll som har blitt eksperter pÃ¥ Ã¥ bruke sosiale medier for Ã¥ fremme deres etsende agenda. Marantz avslører her hvordan grensene mellom teknologi, media og politikk har blitt slettet, noe som resulterer i et dypt ødelagt informasjonslandskap - et landskap vi alle lever i idag. Han viser hvordan fremmedgjorte ungdommer blir ført ned i et kaninhull av nettradikalisering, og hvordan ideer fra ytterkanten sprer seg - fra anonyme hjørner pÃ¥ sosiale medier, fra presidentens Twitter-feed. "Antisocial" spenner bredt - fra de første massetrykkede bøkene til dagens trendy hashtags; fra hemmelige møter med nyfascister til presserommet i Det hvite hus - og nøster opp hvordan det utenkelige blir tenkelig, og deretter hvordan det blir virkelighet. Marantz setter seg ogsÃ¥ ned med mange av de som har vært med Ã¥ skape sosiale medier, nÃ¥ som de begynner Ã¥ forstÃ¥ hvilke krefter de har sluppet løs. Vil de være i stand til Ã¥ løse kommunikasjonskrisen de bidro til Ã¥ skape, eller er inngrepene deres for lite for sent? 

Hvordan vil morgendagens verden se ut? Hvordan foregÃ¥r "fremgang"? Og hvorfor har vi ikke en mÃ¥nekoloni allerede? I denne boka gir Kelly og Zach Weinersmith oss et bilde av de transformative teknologiene som kommer - fra robot-svermer til kjernefysiske kraftbrødristere - og forklarer hvordan de vil forandre verden pÃ¥ forbløffende mÃ¥ter. Ved Ã¥ veve sammen sin egen forskning, intervjuer med banebrytende forskere og Zachs tegneserier, undersøker forskerparet Weinersmith hvorfor disse innovasjonene er nødvendige, hvordan de ville fungere og hva som stÃ¥r i veien for dem.

Elton Johns første offisielle selvbiografi, og grunnlaget bak filmen Rocketman. Følg den sjenerge unggutten Reginald Dwight og hans transformasjon til en av vår tids største superstjerner, med alle opp-og nedturer det medfører.

I dag er mesteparten av musikken vi hører sammenpresset til en brøkdel av den originale lydkvaliteten, mens analoge mesterverk stÃ¥r og samler støv i plateselskapenes dype kjellere. NÃ¥r disse innspillingene forsvinner, mister ikke musikkinteresserte bare en samling med noter. Vi mister romslighet, bredde i lydlandskapet og evnen til Ã¥ høre og føle et pling fra en triangel eller et plukk pÃ¥ en gitarstreng, hver med sin egen resonans og harmoni som sakte glir inn i stillhet. Musikken blir frastjÃ¥let sin opprinnelige kvalitet - sammenlignet med de rike, varme lydene som musikerne hører i studio, opplever lytterne lydene som gromsete og flate. Det trenger ikke Ã¥ være slik, men plate- og teknologiselskapene antar at de fleste lyttere er fornøyde med disse lydsporene med lav kvalitet. Vi er i ferd med Ã¥ miste kunsten til fordel for bekvemmelighet. Men Neil Young gir ikke opp uten kamp.