Da Birgitta Lundberg ble født, var det håp. I Sverige kunne en arbeiderklassejente fra landsbygda gå på skole i åtte år, et år på husmorskolen og få kontorjobb mandagen etter endt utdanning. Hun kunne spare til førerkort og bil, gå på dans og finne kjærligheten.
Snart levde Birgitta Lundberg den svenske drømmen: Ektemann, to barn. Volvo og villa. En velferd som var der da hun trengte den.
Så kom finanskrisen på 90-tallet. Skilsmisse og stress. Fattigdom. Barnas liv for enhver pris.
Patrik Lundberg vokste opp i Fjärilsvägen i Sölvesborg. Nå er Fjärilsvägen en kjærlighetserklæring til moren, og en historie om det svenske klassesamfunnet.

Bildebok med en suite selvbiografiske akvareller og pasteller fra 2019 til og med vår og sommer 2020 fra livet innenfor hjemmets fire vegger med mor og tre tenåringer. Personlig, vakkert, svarthumoristisk, og etterhvert under pandemien, marerittaktig.

Bairds bilder kler bokformen, da uttrykket hennes er så distinkt og litterært, ofte med inspirasjon fra eldre bildebøker og vignetter, som i Bairds amalgam avdekker tradisjonelle stengsler knyttet til konvensjoner og kjønn.

 

"Vesten mot vesten" av Rune Lykkeberg har fått stående applaus fra et samlet anmelderkorps i hele norden, og det er ikke uten grunn. I boka setter Lykkeberg seg fore å undersøke paradokset: «Hvordan kan det ha seg at Vesten – som har overvunnet alle rivaler og levert frihet, fred, likhet, velstand og fremskritt på et nivå ingen hadde trodd var mulig – er i ferd med å tape mot seg selv?» Det finnes mange analyser av hva som har frembragt populisme, Trump og Brexit, men Lykkeberg gir en annen og svært original utlegning av Vestens storhet og fall. Gjennom lesninger av bøker som Harry Potter og The Hunger Games, og eksempler fra romaner, film, musikk og idéhistorie, viser Lykkeberg oss kulturhistorien som utgjør bakteppet for det 21. århundrets politiske konflikter.

«Lykkebergs analytiske verktøykasse er rikere enn hos noen annen offentlig intellektuell i Norden. [Hans] grep om teori – hans evne til å praktisk anvende den, pedagogisk formidle den og pragmatisk korrigere den – er rett og slett uovertruffent.»  Bernhard Ellefsen, MORGENBLADET

Ved kjøp av denne finfine bok, får du med tre autentiske numre av Gateavisa (1978-1980) på kjøpet!

HVORFOR DENNE BOKA?
Gateavisa har eksistert i 50 år, som et forum for alternativ, frihetlig tenkning. I denne boka oppsummeres de første 17 årgangene fra 1970 til 1986.

HVA INNEHOLDER BOKA?
400 sider med utvalgte artikler fra de 17 årgangene. Artiklene er skannet og gjengitt slik de sto på trykk i Gateavisa. - Gjengivelse i farger av de 106 forsidene fra 1970 til 1986. - 30 plakater laget av Gateavisa, bl.a. våre valgplakater for de politiske partiene. - 40 sider med alternative tegneserier. - I tillegg til det historiske stoffet har 15 tidligere redaksjonsmedlemmer skrevet nye artikler. De forteller om Gateavisas historie og betydning for nytenking og samfunnsendringer.

HVEM ER BOKA FOR?
De mange som oppdaget Gateavisa i tiårene etter starten i 1970, og ble påvirket av de nye ideene bladet formidlet. - Nye generasjoner som gjennom denne boken får innsikt i den motkulturelle gullalderen på 70- og 80-tallet, og kan hente inspirasjon til å skape sin egen gullalder. .

HVA HANDLER BOKA OM?
I boken finner du artikler viet Gateavisas kamp- og hjertesaker gjennom årene, bl.a. anarkisme, motkultur, ulovlige rusmidler, spiritualitet, bilfrie byer, kollektiver, husokkupasjoner, seksualitet, piratradioer, musikk, frie teatergrupper og alternativ, økologisk livsførsel.

HVEM FORMIDLER BUDSKAPET?
Boka inneholder artikler av og om bl.a. Jens Bjørneboe, Ingvar Ambjørnsen, Wenche Mühleisen, Tor Åge Bringsværd, Odd Nerdrum, Kjartan Slettemark, Christopher Nielsen, Jan Erik Vold, Arild Nyquist, Stig Sæterbakken, Johan Galtung, Kåre Willoch & Gro Harlem Brundtland (om vårt tyveri av søpla til Gro og Kåre i 1981). Fra resten av verden: Patti Smith, Frank Zappa, Captain Beefheart, William Burroughs, Wilhelm Reich, Stanislav Grof, John Lennon, Emma Goldman, Sex Pistols, Clash, Allen Ginsberg og Timothy Leary.

HVEM STÅR BAK?
Boka er redigert av to redaksjonsmedlemmer fra epoken, Audun Engh og Ulrik Hegnar. 

Om Gateavisas betydning for motkulturen og norsk samfunnsdebatt. Sitatene er hentet fra nye artikler i boka, skrevet av fem redaksjonsmedlemmer fra 70- og 80-tallet.

«Arbeidskollektivet i Hjelms gate var i 1970/71 et brennpunkt, der mange nye impulser ble podet inn i det moderne Norge. Gateavisa skulle vokse seg stor og sterk, og oppnå en forbausende lang levetid. Gateavisa inspirerte et mangfold av mere eller mindre vellykkede trykksaker landet rundt. En periode lot det til å være gateaviser i hver eneste bygd med et minimum av selvrespekt.»
Jan Bojer Vindheim

«I praksis var Gateavisa anarkismens talerør i Norge. Selv om Gateavisa ikke høytidelig erklærte seg som et anarkistisk organ, tror jeg at Bjørneboes ord var et slags minste felles multiplum for redaksjonsmedlemmene. Bjørneboe sa som kjent: Et samfunn er sunt i den grad det har anarkistiske trekk. Dagens samfunn har mange flere anarkistiske trekk enn samfunnet hadde på 70-tallet.»
Christian Vennerød

«Flertallet er nok av den oppfatning at Gateavisas gullalder var i annen halvdel av syttitallet. Da blomstret de tusen motkulturer, Gateavisa hadde et opplag på over 15 000, og drømmen om en økoanarkistisk eller i det minste frihetlig fremtid var levende i små, men taleføre miljøer over hele Norge.»
Thomas Hylland Eriksen

«Gateavisa på 1970- og 1980-tallet var en slags kollektiv papirblogg og talerør for en mangfoldig, grenseutforskende, uoversiktlig, kulturkritisk alternativbevegelse på en tid da Folkebevegelsen mot Hasj var i fremmarsj, og dogmatisk marxisme konkurrerte om massene sammen med Jesus-bevegelsen. Gateavisa hadde ingen annen totalløsning å by på enn et vidtfavnende frihetsprinsipp.»
Inger Østenstad

«Jevnlige provokasjoner i Gateavisa sikret medieomtale. Det handlet om svært liberale narkotikapolitiske synspunkter. Det var seksuell hedonisme. Det var oppfordringer til lovbrudd, ved teknisk detaljerte forklaringer på hvordan man kunne bygge sin egen piratsender og undergrave NRK-monopolet. Det ble startet lokale kampanjer for å hindre at ungdom fikk kjøpe bladet i den lokale Narvesen-kiosken.»
Kjetil Wiedswang

I sentrum av romanen står to kvinner i tjueårene, vennene Saga-Lill og Emmy Stranden, begge fra Gråbbå. Emmy er småbarnsmor og gift med Mats, en eldre, erfaren plasseringskonsulent. Saga-Lill er en fortapt tidligere teologistudent som prøver å finne fotfeste. Og så har vi Gusten Grippe, vennen deres, som vokste opp i den fasjonable villabyen der en brutal gruppevoldtekt inntraff i huset nede ved innsjøen. Den gamle forbrytelsen hører nå egentlig fortiden til. Men plutselig ankommer Cosmo Brant, den alltid ivrige gründeren, nå filmprodusent, for å lage en film om forbrytelsen med tittelen Vem dödade Bambi?

Eden Grinshpans tilgjengelige matlaging er full av lette smaker og teksturer som gjenspeiler hennes israelske arv og avslappa men gjennomtenkte stil. I Eating Out Loud introduserer Eden leserne til en virvelvind av spennende smaker, som blander og matcher enkle, tradisjonelle ingredienser på nye måter; ristede brokkolihoder toppet med urteaktig yoghurt og knasende, krydderinfusert dukkah; en ristet pitasalat full av saftige sommerferskner, tomater og en friske urter - bare for å nevne noe.

Tradisjonelle afghanske oppskrifter veves her sammen med en families historie om en region som lenge har vært rammet av krig, men som har så mye mer enn det å fortelle om. Forfatteren Durkhanai Ayubis foreldre, Zelmai og Farida Ayubi, flyktet fra Afghanistan med sine små barn i 1985, på høyden av den kalde krigen.
Da deres familiedrevne restaurant Parwana åpnet dørene i Adelaide i 2009, var deres visjon å dele familiens minner med verden gjennom gledene ved afghansk mat, fylt med Afghanistans rike historiske kultur og tradisjoner med sjenerøsitet og gjestfrihet, for å tilby et mer komplett bilde av landet de hadde etterlatt seg.

Disse smakfulle oppskriftene har vært i familien i generasjoner og inkluderer risretter, dumplings, karriretter, kjøtt, afghanske pastaer, chutneys, supper og brød, drikke og desserter. Noen er hverdagsmåltider, andre er festlige spesialretter. Hver en rett har en historie å fortelle.

Må biffen romtemperes før den stekes? Faller kaken sammen hvis du ikke er forsiktig når du tar den ut av ovnen? Og er det mulig å lage eplepai helt uten epler?

Matlaging er kjemi, biologi og fysikk. Når du koker et egg eller setter en gjærdeig jobber du med kjemiske, biologiske og fysiske prosesser på kjøkkenet ditt. Samtidig bruker du håndverk­skunnskap du har lært av andre eller ved å prøve deg fram selv.

I denne boka ønsker forfatterne å balansere kjemi, håndverk og smaksopplevelser, noe som kan gjøre matlagingen mer spennende, hodet litt klokere, og maten litt bedre.

Den definitive sesongbaserte suppeboka! Nyt varme høst-og vinteroppkvikkere, eller nyt sola med en frisk og lett sommerlunsj takket være denne uunnværlige boka for enhver livsnyter. Inneholder over 200 oppskrifter fra bl.a. Raymond Blanc, Dan Barber, Alice Waters, og mange flere.

Hver lørdag drar Julian og Besta på bading. På t-banen hjem får Julian øye på tre vakre kvinner med feiende flotte fiskehaler. Fra da av vil Julian også være en havfrue. Men hva vil Besta si? Utrolig fin og vakker og inspirerende billedbok for barn i alle aldre.
 

Forlagets omtale:

Hvilket dyr kan lukte elektrisitet, og hvor mange tenner har egentlig en snegle?

Naturen er full av fantastiske dyr som er eksperter på de rareste ting. I den gjennomillustrerte faktaboka Dyrenes rekordbok møter du verdensmestere i alle slags kategorier. Hvor høyt er det mulig å hoppe? Hvilket dyr promper mest, og hvem ser best i mørket? Bli kjent med fisken som kan spå været og ormen som er lenger enn en blåhval. Dette er boka for deg som vil vite alt om de mest utrolige dyrene på jorda.

Forlagets omtale:

Her er boka for neste generasjons Mummielskere. Helt uimotståelig! Mummitrollet er vekket fra sin lange vintersøvn, og alle i Mummidalen er veldig urolige. Noe som heter JULEN, skal komme allerede samme kveld! Og den mystiske julen ser ikke ut til å være hyggelig i det hele tatt - hvis du dømmer etter hvor stresset alle er. Juletre, julemat og julepresanger må skaffes før julen kommer. Julen kommer til Mummidalen er basert på Tove Janssons novelle Grantreet fra 1962. Den har blitt omarbeidet for bildebokformatet av forfatterne Alex Haridi og Cecilia Davidsson og illustrert av Filippa Widlund, basert på Tove Janssons originaler. Boken er en del av Bonnier Carlsens satsning for å utvikle nye bøker for neste generasjon Mummi-elskere. De nye bøkene vil forholde seg til Tove Janssons klassiske historier og i både tekst og bilde formidle magien, visdommen, kjærligheten, lyset og mørket i Mummi -verdene